I denne oppgaven skulle vi lage to monotypi-trykk. Selve prosessen bygget mye på improvisasjon og erfaring gjennom bruk av ulike kunstneriske elementer for å komme fram til et tilfredsstillende resultat.

Vi fikk alle utdelt en glassplate for å male på for så å trykke det på papir. Alle trykkene mine bestod av en farget bakgrunn, før jeg skrapte på glassplaten med ett flatt redskap for å få en kontrast mellom fargene og det som nå ble hvitt. Av og til fungerte dette veldig bra, mens andre ganger hadde bakgrunnsfargen tørket før jeg rakk å male over med andre mønster og ble dermed nesten bare helt hvitt. I løpet av prosessen var det to som skilte seg ut, i sær fordi de begge greide å framstille et ansikt på bare få strøk eller en kombinasjon av farger som blendet seg inn i hverandre.

Da vi egentlig skulle trykke et endelig resultat med erfaringene fra prosessen som utgangspunkt, kom jeg fram til en bakgrunn som gradvis ble mørkere og malte på noe som lignet en storby. Likevel følte jeg dette mer ble et maleri enn et trykk, og brukte derfor heller de to bildene fra arbeidsprosessen i stedet (de to bildene over); Det ene på grunn av de interessante sorte strøkene jeg brukte for å få frem et ansiktet, og det andre på grunn av den interessante fargekombinasjonen. I tillegg fant jeg disse trykkene mer fascinerende enn "by-bildet", særlig siden det kun er et unikt trykk og at det var noe med komposisjonen i disse to bildene som jeg ikke kunne la være å fascinere meg over.

Når det kommer til paspartur ble jeg ikke fornøyd. Det første forsøket mitt ble altfor smalt og jeg måtte begynne på nytt. På det andre forsøket ble de store nok, men rammen ble for vid på det ene bildet, og på grunn av lite tid og at jeg ikke ville bruke opp mer papp en tredje gang, bestemte jeg meg for å feste bildet til rammen med et ark bakpå. Det andre pasparturet ble bedre, men jeg hadde skjært for langt over de målte linjene slik at et kutt vises på den ene siden, i tillegg til at kun to av sidene ble tilsvarende like.